Å gå barbeint

Du som leser dette har kanskje lang erfaring i å gå barbeint. Eller kanskje du hører til dem som knapt går barbeint mellom senga og baderommet. Uansett, etter å ha praktisert og gjort noen erfaringer , har jeg også lest meg opp litt. Både på det fysiske, men også på den «spirituelle» siden av det å gå barbent. Det fins mange gode og pålitelige kilder, og her er noe av det jeg fant.

Vi blir født barbent, men etter kort tid setter foreldrene små, små sko på føttene til barnet. Praktisk og beskyttende, i dagens bysamfunn er det ikke alle steder en kan trå uten sko på. En kan skade føttene på skarpe gjenstander, og lett få infeksjoner. Klimaet mange steder gjør det også vanskelig å gå barbeint, i hvert fall deler av året.  

Det finnes en mengde fysiske fordeler ved å gå barbeint.  Vi går mer riktig barbeint, og vi styrker muskelgrupper.

Men hva kan det å gå barbeint bidra med på det spirituelle plan? Du har kanskje hørt ord som «jording og «grounding». Men hva betyr egentlig dette? Og hva betyr det at vi høyner vårt frekvensnivå når vi tilnærmer oss naturen?

Enkelt forklart har menneskene og jorda forskjellig elektrisk lading. Vi er positivt ladet, og jorda er negativt ladet. Når vi går barbent, eller legger oss i gresset, vil «overladning» i vårt system bli tatt opp i jorden. Dette er en fysisk lov som gjelder, to forskjellige spenninger vil forsøke å utjevne seg. Vi vil anta samme spenning som jorden. Vi «jorder» oss. 

Vi vil avgi det overskuddet vi har av energi til jorda. Vi kommer mer i balanse, og faktisk vil det oppstå en nedgang i antall hvite blodlegemer, og en økning av de røde. Antioxidantnivået i kroppen vil øke, og vi reduserer faren for betennelse. Det kan bedre søvnløshet, og gi en bedre søvn. Det kan rett og slett føre til en healing på cellenivå. 

Jeg har selv gått så mye barbent som mulig de siste åra. Jeg startet innendørs. Etter det har jeg gått i terreng, i mose, på stier, på grusveier, i myrer, i elver. Jeg har også gått i snøen, snø er morsomt, og det vekker oppmerksomhet. Det kan jeg love. 

Ja, du blir skitten på føttene. Men for å bruke et av min bestefars yndlingsuttrykk; «det er rein drit». Det du får på føttene er jord, regnvann og mose. Forutsatt selvsagt at du går et sted der det er «rein drit». Du får en slags bevissthet i tillegg til bare det å nyte turen, en bevissthet som er knyttet til det du har under føttene. Hva trår jeg på neste gang jeg setter ned foten? Det blir rett og slett en helt ny måte å nyte naturen. Du går antagelig litt saktere, og ja, jeg har fått kutt og skrammer, og jeg har sparket lilletåa mot en stein innimellom. Men opplevelsen av det hele oppveier dette. Og ja, det blir kaldt på føttene en septemberdag på fjellet når naturen har begynt å snu mot vinter. Men jeg har alltid sokker og sko med, så jeg kan ta dem på om jeg føler for det. 

Ettersom jeg utviklet teknikken begynte jeg også å interessere meg for skotøy. Jeg har aldri likt de typiske oppbygde joggeskoene med flere centimeter høy hæl og et stup frem til tærne. Metall plater til å støtte her og der……… Ifølge fotkirurg Dr. Bruce Pinker er det en helt korrekt iakttagelse. All oppbyggingen gjør at man hindres i å bruke endel muskelgrupper som ellers ville styrket kroppen.

Etterhvert er alt fottøyet mitt skiftet ut med «barefootshoes» eller sko med lite «fall». Det vil si at høydeforskjellen mellom tå og hæl er liten. Jeg har løpt mye de siste årene, og en typisk løpesko for meg kan ha 4 mm fall. Det vil si at jeg har så å si ingen demping. Her må jeg også skyte inn at jeg løper på forfoten, ikke på hælen, og ikke på asfalt. Hverdagssko, vinterstøvler, alle har samme flate såle. Jeg må innrømme at jeg kjøpte et par halvdempede kombinasjonssko, men fortsatt med 5 mm fall da jeg skulle løpe halvmaraton i Oslo Eco-trail i mai i år. Det var fordi de siste 5 km av løpet var på asfalt. 

Og hva har det gitt meg å gå barbent? Helt objektivt kan jeg si at jeg føler jeg går mye riktigere. Det er noe nederst i ryggen som er mer riktig. Det blir mer løft i brystet, og hodet kommer bedre på plass. (En mye utbredt lidelse blant folk i dag er «pukkelrygg» øverst i ryggen.) Skuldrene mine kan henge rett ned. Jeg kan stå stille med foten flat, utenat jeg stuper fremover mot tærne. 

Ellers er det nokså ukomplisert, og du sparer penger på minsket slitasje på sokker og skotøy. Skulle du fatte interesse for fottøyet jeg har nevnt finnes det særlig noen merker og modeller som utpeker seg. Jeg driver ikke reklame på denne siden, men kan tipse på forespørsel. Det er også mulig å gå grader med fottøyet, da det finnes mellomløsninger. 

Avsluttningsvis tar jeg med endel av de fordelene ved å gå barbeint. Også noen av de fysiske, da alt i oss henger sammen:

• Bedre søvnrytme og avslappning
• Bedre kontroll på blodtrykk
• Høynet energinivå
• Dempet kronisk smerte
• Forbedret kroppsholdning
• Utjevning av blodlegemene, hvite/røde
• Økning i antioxydantnivået

Hvis du skulle ha lyst til å prøve å gå barbent, ville jeg råde deg til å starte innendørs, den nært forestående vinteren er en god anledning. Dersom du er under behandling hos lege bør du konsultere legen først. Enkelte sykdomsbilder kan gi fare for infeksjon i bena. Tidligere skjelett- og muskelskader må også vurderes.